6.Sykdommer i nyrene og urinveiene- kjønnsorganene PDF

Preview

Summary

mandatory assignments...

Description

Sykdommer i nyrene og urinveiene-kjønnsorganer Aktuelle spørsmål til case 1. Beskriv de ulike prøvene og undersøkelser som er skrevet med uthevet tekst i case -

Flowmetri er en undersøkelse for å se på pasientens vannlatingsmønster. Undersøkelsen går ut på at pasienten later da vannet i et bestemt apparat som registrer hvor mange milliliter urin som tømmes per sekund. Flowapparatet er utstyrt med en skriver som tegner selve flowkurven, som er ganske karakteristisk for en prostatapasient. Det er viktig å vite at pasienten tømmer blæren fullstendig eller om det foreligger resturin. I dag undersøker man resturin svært enkelt med ultralyd.

-

Blærescanning er en undersøkelse for å se hvor mye resturin er igjen i urinblæren etter urinlating. Ultralydmaskinen tilkobles strøm, og det velges modus for kvinner eller mann. Det legges gel til ultralydundersøkelse på den håndholdte transduseren. Med pasientens tillatelse plasseres transduseren et par cm over symfysen, pekende inn mot urinblæren og med kroppsmerket på transduseren pekende mot pasientens hode. Skanningen utføres, og det kommer et bilde av urinblæren og et estimert urinvolum opp på ultralydapparatets skjerm. Urinmengden dokumenteres i pasientens journal.

-

Rektal eksplorasjon er den viktigste undersøkelsen av prostata er rektaleksplorasjon. Legen undersøker med en behansket peke- eller langfinger i pasientens endetarm (rektum) bakflaten av prostata. På denne måten vurderes organets størrelse og konsistens og eventuelle kreftsuspekte områder i kjertelen og kjertelens avgrensning mot de omliggende strukturer. Ved å massere fra perifere områder av kjertelens bakflate og inn mot midten. Såkalt prostatamassasje, kan det presses ut sekret i urinrøret. Dette kan undersøkes mikroskopisk og dyrkes på bakterier.

-

Ultralyd av prostata er en undersøkelse som gjøres av apparatet TRUS. Man fører en ultrasonde inn i endetarmen og får avtegnet prostata både på tvers og langs, og enkelte apparater kan gi et tredimensjonalt bilde av kjertelen.

-

Urinprøve er en vanlig prøve som utføres rutinemessig av pasienter som sliter med vannlatingsproblemer, for å se etter infeksjon og eventuelt blod.

-

Blodprøver: PSA, kreatinin, da tas det prøver som nyrefunksjonsprøver for å se om nyrene fungerer som den skal. Den andre prøven er PSA (prostataspesifikt

antigen). Dette antigenet vil vanligvis være forhøyet ved kreftsykdom i prostata, men kan også være noe forhøyet ved godartet og faktisk også uten at sykdom foreligger. Måling av PSA har en praktisk betydning, spesielt når man kontrollerer behandlingseffekt ved prostatakreft. Normale eller synkende PSA verdier er gunstige, mens stigende PSA vil være uttrykk for sykdomsaktiviteter. 2. Nevn viktige preoperative sykepleietiltak du vil iverksette for Olav Bakken. De sykepleietiltakene ville blant annet vært blærescanning for å beregne volumet i blæren. La pasienten sitte på do i fred og ro for å prøve late vannet. Ellers ville det ha hjulpet med å engangskateterisere pasienten slik at han får tømt seg skikkelig. 3. Forklar benign prostata hyperplasi og hvilke konsekvenser det vil medføre for pasienten. Er forstørret prostata, med alderen forstørres det som følge av økt vekst av godartet kjertelvev. Årsaken til denne tilstanden er antakelig aldersforandringer i kroppens hormonproduksjon og endringer i kroppens balanse mellom androgener og østrogener. Konsekvensene som medfører er blant annet redusert kraft på urinstrålen, hyppigere urinlating, problemer med nokturi (nattlig urinlating), kan også oppleve obstruksjonsretensjon, ved ufullstendig blæretømming er pasienten utsatt for å utvikle urinveisinfeksjon. 4. Olav får innlagt et permanent blærekateter i påvente av operasjon. Forklar hva er årsaken til at det legges inn et permanent blærekateter. Årsaken til at Olav Bakken får innlagt permanent kateter er fordi han sliter med å få tømt seg skikkelig. Det gjør at det ligger igjen resturin som kan føre til infeksjoner. 5. Forklar hvorfor det legges inn et kontinuerlig gjennomskyll av blæra i forbindelse med TUR-P inngrep. Det er på grunn av hematuri, det vil gjøre at urindrenasje vil stoppe opp og blæren vil fylles opp med blod og urin. For å sikre drenasje av urinen og for å ha kontroll med blodtapet blir det ved avslutningen av transurethral reaksjon av prostata (TUR-P) og andre lignende operasjoner. Blir det lagt inn et kateter med tre kanaler, med et løp med skyllevæske inn og et løp for urin, blod og skyllevæsken ut, og et løp for ballongen som holder kateteret inne i blæren. Kateteret gjør det mulig med kontinuerlig gjennomskylling som fortynner den blodige urinen og hindrer at blodet levrer seg. Det reduserer faren for at kateteret tilstoppes av vevsbiter og koagulerer og sikrer at pasienten får utskilt kroppens avfallsstoffer via urinen. 6. Beskriv hvorfor gjennomskyll er viktige postoperativt for pasienten.

7. Nevn forebyggende tiltak du som sykepleier bør gjøre for å urinveisinfeksjon. Det ville har vært å drikke mye, ha gode toalettrutiner, tisse 15 min etter seksuell aktivitet gjelder kvinner. 8. Beskriv hvilken pasientinformasjon du vil vektlegge til Olav Bekken ved utskrivelsessamtalen. Faglig fordypning i tema 1. Beskriv hvilken datasamling og kliniske vurderinger sykepleier gjør ved kirurgiske inngrep i urinveiene. Det er urindrenasje, som er sikring av pasientens urindrenasje etter operasjon er avgjørende for å forebygge komplikasjoner som er blant annet nyreskade. Nyrene produser kontinuerlig, og dersom det oppstår ødem ved operasjonsnittene i en nyre eller en urinleder, vil det hindre fri urindrenasje. Sykepleieren kartlegger urindrenasje ved å måle diruesen per time eller per vakt, avhengig av kirurgiske inngrep og pasientens tilstand, og målingen dokumenteres, hematuri som er blod i urinen, noe som er vanlig de første dagene etter kirurgi i urinveiene. Da observerer sykepleierne om hematurien er avtakende, konstant, økende eller intermitterende (regelmessig tilbakekommende), kontinuerlig gjennomskyll av urinblæren fordi urindrenasjen vil lett stoppe opp og blæren fylles med blod og urin. Sykepleierens oppgave er å observere at gjennomskyllet fungerer, ved å kartlegge farge, koagler og mengde. Hastigheten på gjennomskyllet regulerer sykepleierne etter hvor blodig væsken er. Postoperativ blødning som betyr at prostatavevet er rikt vaskularisert og den grunn ofte vil fortsette og blø etter en operasjon. Det gjør at sykepleierne observerer jevnlig pulsfrekvensen og endringer i pasientens blodtrykk. Blæretamponade er når blodtapet blir så stort at det dannes koagler. Konsistensen på skyllevæsken kan nærmest bli geleaktig, slik at det er vanskelig passere gjennom katetret. Sykepleierens ansvar er å observer tegn på økt blærefylling. Blærespasme er intense sprengsmerter og behov for å late urinen, helt uavhengig om det er urin i blæren eller ikke. Noe som man kan få etter inngrep i blæren og prostata. Sykepleierne kjenner etter om blæren er stor og kontrollerer at det er fritt avløp i kateteret, slik at smertene ikke er av hindring i avløpet. Uristomiens funksjon, er det sykepleierens ansvar å observere funksjonen i den nye blæren. Spontan urinlating er når kateteret fjernes, kartlegger sykepleierne om pasienten får spontan urinlating innen rimelig tid. Infeksjon kan oppstå etter inngrep, da er det sykepleiernes oppgave å observere symptomer på og tegn til utvikling av

sepsis og UVI. TUR-syndrom er når det ikke brukes saltvann, men elektrolyttfrie løsninger som skyllevæske under gjennomføring av TUR. Derfor tas det rutinemessig elektrolytter, samt hemoglobinverdi og hematokritverdi noen timer etter operasjon. 2. Forklar hva urinretensjon er. Urinretensjon er en tilstand der urinblæren tømmes ufullstendig eller ikke i det hele tatt. Den forekommer hyppigst hos eldre menn og hindrer avløpet for urinen. 3. Forklar hvordan og hvorfor vi måler timediruese. Den måles hver time og dersom den er lav eller synkende må det rapporteres videre til legen. For å se om nyrene fungerer som den skal. 4. Forklar TUR syndrom, og hvordan kan det forebygges. Det er et sjeldent syndrom som oppstår når det ikke brukes saltvann, men elektrolyttfrie løsninger som skyllevæske under gjennomføring av TUR. Under inngrepet kan den elektrolyttfrie væsken diffundere over i pasientens blodbane og vanne ut natriumkonsentrasjonen i blodet, slik at pasienten blir hyponatremisk og utvikler det som kan kalles TUR-syndrom. Det kan forebygges ved at den elektrolyttfrie skyllevæsken med saltvann så snart inngrepet er avsluttet. 5. Forklar akutt pyelonefritt; årsak, diagnoseringen og behandling. Akutt pyelonefritt er akutt nyrebekkenbetennelse som kommer av bakterien som gir UVI, blant annet tarmbakterier som Escherichia coli, Proteus, Klebsiella og andre bakteriestammer. Infeksjonen forplanter seg til nyrene via blæren og urinlederne. Diagnoseringen stilles ved at man påviser puss i urinen. Ved mikroskopi vil man finne rikelig med hvite blodceller. Ved dyrking av urin vil det komme oppvekst av mikrober. Ved stiks, vil man få en fargereaksjon som viser UVI. Behandling for dette er antibiotika, men i kompliserte tilfeller vil det være nødvendig å dyrke urinen både for å finne ut hvilken mikroorganisme som er til stede og hvilke medikamenter den er påvirkelig av. 6. Beskriv årsaker til akutt nyresvikt, diagnostikk og behandling. Årsaken til akutt nyresvikt er nedgang av GFR med derav tap av nyrefunksjonen. Akutt nyreskade kan utvikle seg til kronisk nyresvikt, men oftest gjenvinner nyrene funksjonen helt eller delvis. Diagnostikken er blant annet økning av serumkreatinin med 26,5mol/L (0,3mg/dL) i løpet av 48 timer eller økning av serumkreatinin til 1,5 ganger basisnivå (kjent eller antatt utviklet i løpet av de siste 7 dagene) eller urinvolum 0,5mL/kg/time de siste 6

timer (KDIGO-definisjonen). Med utgangspunktet i økningen av serumkeratinin og nedgangen i urinutskilling, kan akutt nyreskade deles inn i tre stadier. Behandlingen retter seg blant annet mot overhydrering og elektrolytt- og syre-baseforstyrrelser. 7. Forklar og utdyp følgende begreper pre-renal nyresvikt, renal nyresvikt og postrenal nyresvikt. Pre-renal nyresvikt skyldes av sviktende gjennomblødning av nyrene og er den vanligste formen. Nedsatt sirkulasjon i nyrene kan skyldes hypovolemi på grunn av store blødninger eller alvorlig dehydrering, kardiovaskulær svikt, der hjertets minuttvolum er redusert som ved akutt hjerteinfarkt eller hjertesvikt og systematisk vasodilatasjon, som ved sepsis og anafylaktisk sjokk. Renal nyresvikt er skade i selve nyren og er den mest kompliserte årsaken til nyresvikt. Den omfatter bare 10-50% av alle nyresvikt tilfellene. Renal nyresvikt påvirker blodtilførselen filtrasjonen i nyrene, som påvirker blodtilførselen til nyren, og som påvirker det nyrevevet som håndterer omsetningen av salt og vann. Postrenal nyresvikt skyldes avløpshindring for urinen fra begge nyrene eller fra blæren. Tilstanden forårsakes av ureterkonkrementer eller avklemming av ureter av andre årsaker, for eksempel av tumor i blæren eller forstørret prostatakjertel. 8. Beskriv hvordan sykepleier ivaretar pasientens grunnleggende behov ved nyresvikt. Ved at sykepleierne ivaretar de grunnleggende behovene kan sykepleierne forebygge forverring av pasientens nyreskade. Sykepleieren må bidra til at nyrene får adekvat blodtilførsel, ved å administrere forordnet væskebehandling. Administrering av væskebehandling er når nyreskaden skyldes av hypovolemi må sykepleierne administrere forordnet intravenøs væsketerapi med krystalloider for å kompensere for hypovolemien og gjennomrette en tilfredsstillende nyregjennomblødning. Forebygging av trykksår, pasientens respirasjon ved å bidra til at pasienten får tilfredsstilt behovet for oksygen, kan oksygentilførselen til nyrecellene opprettholdes, pasientens eliminasjon der pasienten får 400mL væske per døgn og det kan forordnes behandling med slyngediuretika opptil 1000mg furosemid. 9. hvilke medisinske behandlinger finnes mot brystkreft. Forklar kort om hver enkelt. Det er brystbevarende operasjon som går ut på at man fjerner selve svulsten som er mindre enn 5 cm. På denne måten får pasienten beholde brystet, men må ha postoperativ strålebehandling for å redusere risikoen for tilbakefall.

Fjerning av hele brystet som kalles for ablatio mammae eller mastektomi. Strålebehandling (postoperativ strålebehandling) er når pasienten har utført brystbevarende operasjoner, får strålebehandling mot resten av brystvevet. Behandlingen påbegynnes vanligvis 6-8 uker etter operasjoner. Cytostatikabehandling blir gitt etter bestemte kriterier. Tumorstørrelse, lymfeknutespredning, histologisk grad, hormonreseptorstatus, HER2-status og proliferasjonsmarkøren Ki-67 benyttes for å vurdere hva slags behandling pasienten skal ha. Behandlingen starter 6 uker etter operasjonen. Hormonbehandling er når brystkjertelen påvirkes av flere hormoner, med østrogen og progesteron som de viktigste. Ved operasjon for brystkreft blir det alltid undersøkt om svulsten har reseptorer for østrogen eller progesteron. Denne behandlingen reduserer risikoen fir tilbakefall....