Arbeidskrav 1 PDF

Preview

Summary

Arbeidskrav...

Description

Arbeidskrav: Bedriften

Handelshøyskolen BI har sluttet seg til FNs bærekraftsmål, med særlig vekt på mål 13 «Climate Action». I lys av dette er debatten angående kjøttforbruk noe institusjonen må ta stilling til. I Januar gikk nemlig organisasjonen EAT ut og hevdet at vi var nødt til å redusere planetens forbruk av rødt kjøtt med 50% innen 2050, og at dette var ytterst nødvendig om planeten skulle være i stand til å fø 10 milliarder mennesker på en sunn og bærekraftig måte. Det økende kjøttforbruket på jorda, har også sørget for at soyaproduskjonen har skutt i været. Utvinning av soya er en av hovedårsakene til avskoging i verden, og dette er heller ikke bærekraftig i lengden på grunn av regnskogens avgjørende rolle i å binde opp klimagassen CO2. Dagens kjøttforbruk er altså ikke bærekraftig. Hvorvidt BI har et samfunnsansvar som strekker seg forbi sine to primære oppgaver, forskning og undervisning, er en problemstilling jeg skal drøfte i dette arbeidskravet. Jeg skal reflektere for og imot hvorvidt BI bør ta grep for å redusere studenter og ansatte sitt kjøttforbruk. Problemstillingen skal drøftes ut ifra relevant teori fra pensum.

BI er en stiftelse, og på sine nettsider beskriver de seg selv som en institusjon hvis formål ene og alene er forskning og undervisning. Dette er en sentral del av BIs merkevare, og et trekkplaster for mange studenter som søker høy kvalitet. Dersom skolen skal begynne å investere penger i bærekraftige løsninger i forbindelse med redusert kjøttforbruk, kan dette potensielt gjøre skolen mindre attraktiv. BI er en bedrift med en målsetting om økonomisk overskudd, og derfor kan man argumentere for at økt satsing på bærekraftighet vil stride imot skolens egeninteresse. Siden 80-tallet har stadig større deler av samfunnet blitt liberalisert, og egeninteressen har fått spille en større og større rolle. Mange mener dette har en bakside, og disse baksidene beskrives som egeninteressens problem, som jeg mener vil være aktuelle å dra fram i denne besvarelsen. Mange mener at markedet og egeninteressen fører til grådighet og egoisme, som igjen vil gå ut over blant annet klima. Dersom BI velger å avstå fra å redusere kjøttforbruket fordi de frykter at det kan skade skolens merkevare, kan dette være et eksempel som er verdt å dra fram for skeptikere av egeninteressens rolle i næringslivet.

Som bedrift, vil mange argumentere for at BI har et ansvar som strekker seg utover egeninteressen. CSR (Corperate Social Responsiblity) har eksistert lenge, og innebærer at bedrifter tar ansvar utover å skape økonomiske verdier. I pensum beskrives det som en normal oppfatning at store bedrifter har et særlig ansvar for å gå foran i sin bransje og utvikle

bærekraftige praksiser og metoder. Det er også mulig å argumentere for at CSR på sikt kan ses på som en lønnsom innvestering da det ofte medfører positiv profilering og markedsføring. For BI kan altså en satsing på redusert kjøttforbruk blant studenter og ansatte være klokt, fordi dette kan styrke BIs merkevare og sikre at de beholder og kanskje til og med øker sine markedsandeler. Gjennom å lese kapitlet om bedriftens samfunnsansvar, finner man mange argumenter for hvorfor BI bør gjøre en innsats for å redusere interessentenes kjøttforbruk. Som nevnt kan dette føre til at bedriften tiltrekker seg ansatte og kunder. I tillegg er det jo mange lyse sider ved at bedrifter som BI investerer i bærekraftig innovasjon. BI er jo i en konkurransesituasjon, om man lar staten få regulere alt, vil man miste konkurransen ulike bedrifter har seg imellom om å være mest bærekraftig. Dette er et klassisk argument for hvorfor bedrifter bør engasjere seg med myndigheter for å håndtere nye og vanskelige utfordringer.

Selv om det er mange argumenter for CSR og bedriftens samfunnsansvar, er det mange som er skeptiske til dette fenomenet også. Dette samarbeidet mellom myndigheter og privat næringsliv er for mange kontroversielt, da det kan bidra til politisk økonomi, lobbyisme og potensielle interessekonflikter. Milton Friedman var en av de som mente at bedrifter skal innrette seg eter de reglene myndighetene har lagt, men utover dette var deres mål ene og alene og maksimere profitten. Hovedargumentet mot CSR, går ut på at om bedrifter tar på seg en viktig rolle i for eksempel utviklingen av bærekraftig utvikling, vil dette kunne redusere statens evne til å regulere bedriften. Angående problemstillingen med BI og kjøttforbruk, er dette et relevant punkt. Om BI for eksempel investerer penger i holdningsskapende kampanjer og kjøttfrie kantiner, og blir en foregangsmodell på dette området, vil det ikke være utelukkende positivt. På tross av dette, kan BI opptre kritikkverdig på andre områder; Kanskje arbeidsforholdene for de ansatte er uforsvarlige? Det blir mye vanskeligere for staten å regulere slike forhold om BI har styrket sin posisjon gjennom CSR. Denne blandingen av politikk og næringsliv er skummel, og kan i verste fall være direkte anti-demokratisk. Når man tar med dette i vurderingen av bedrifters samfunnsansvar, blir det for mange fristende å lene seg mot Milton Friedmans berømte sitat fra 1970: «The business of business, is business».

BIs rolle i studenter og ansattes kjøttforbruk, vil også være et spørsmål om etikk. I pensum defineres etikk som en systematisk analyse av hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker, noe vi lærer gjennom å studere og lese etisk teori og anvende den i konkrete

tilfeller. Den norske filosofen Dagfinn Føllesdal har argumentert for at etikk er den beste strategien for å argumentere for hva som er rett og galt. Det er to hovedretninger innen etikk, og disse to kan potensielt ha et veldig ulikt syn på hva som er rett og galt i diskusjonen om BI og kjøttforbruk. De to retningene kalles konsekvensetikk og pliktetikk.

Konsekvensetikken er en retning som ble utviklet av blant annet Jeremy Bentham og John Stuart Mill, her er hovedpoenget at hensikten helliger midlene. Man burde alltid velge det alternativet som kommer til å gi det best samlede utfallet for berørte personer. Vi burde gå inn for å maksimere nytte og minimere skader for den gruppen personer som får livene sine påvirket av beslutningen. Jeg tolker det dit at basert på denne formen for etikk, vil det riktige for BI være å gjøre en innsats for å redusere kjøttforbruket. Soyautvinningen og overspising av rødt kjøtt rammer hele jordkloden, mens potensielle nedsider som f.eks. kjøttfri kantine kun vil prege studenter og ansatte ved BI.

Pliktetikken er en retning utviklet av Imanuel Kant, som baserer seg på det kategoriske imperativ om at du skal gjøre mot andre som du vill at andre skal gjøre mot deg. Grunnprinsippet er at det eksisterer menneskelige hensyn som er viktigere enn utfall og konsekvenser. I større grad enn konsekvensetikken, vil pliktetikken sette den enkelte BI-elev i fokus. Pliktetikken vil fokusere på at en BI-elev investerer i denne utdannelsen, ut ifra den lovnad at deres penger skal brukes på forskning og undervisning. Om deler av disse pengene investeres i utvikling av bærekraftige løsninger, vil pliktetikken kunne stemple dette som uetisk.

Jeg har nå drøftet problemstillingen rundt BI, kjøttforbruk og bærekraftig utvikling, og det er en veldig sammensatt debatt. Det kan stride imot BIs egeninteresse og investere i bærekraft, men det kan også være hensiktsmessig gjennom at en bedrift som påtar seg samfunnsansvar får positiv omtale og god markedsføring. Mange forventer at store bedrifter påtar seg samfunnsansvar som går utover å skape profitt, og at en institusjon som BI bør gå foran med å fronte og utvikle bærekraftige løsninger. Dette med CSR og samfunnsansvar er heller ikke udelt positivt, og dette kan ha mange baksider som er mer nøyaktig beskrevet ovenfor. Til slutt var vi inne på at dette med kjøttforbruk også er et etisk spørsmål, og hva som er rett og galt avhenger litt av hvilke etiske teorier man baserer refleksjonen sin på. Dette er et komplekst og sammensatt spørsmål, og fremtiden vill vise hvilken vei Handelshøyskolen BI velger å gå....