Praktisk økonomi og virksomhetsstyring sammendrag BØK3551 PDF

Preview

Summary

Tema 1, Introduksjonstime og virksomhetsstyring 1. og virksomhetsstyring Hva er det? Det finnes her ingen enhetlig definisjon og avgrensning Ordet er opprinnelig avledet fra Gresk og dreier seg om forvaltningen av husholdningens ressurser (oikos hushold og nomos Ordet styring betyr ta beviste valg e...

Description

Tema 1, Introduksjonstime – Økonomi og virksomhetsstyring 1. Økonomi og virksomhetsstyring – Hva er det? -

Det finnes her ingen enhetlig definisjon og avgrensning

-

Ordet økonomi er opprinnelig avledet fra Gresk og dreier seg om forvaltningen av husholdningens ressurser (oikos = hushold og nomos = lære à altså, husholdningslære)

-

Ordet styring betyr å ta beviste valg eller å prege utviklingen i en ønsket retning for å oppnå et mål

-

De fleste ressurser som vi har til rådighet er begrensede eller knappe

-

Prosessen fra ressurs til mål kan være kompleks

! !

! ! -

Det overordnete målet til mange forretningsforetak på lang sikt er å generere overskudd

-

Det er imidlertid viktig å ta hensyn til alle faktorer som påvirker det langsiktige målet: o Kundetilfredshet

o Produktkvalitet o Produktutvikling o Prosessforbedringer o Medarbeidertilfredshet og medarbeiderutvikling o Innovasjonsevne -

Økonomistyring er derfor flerdimensjonal styring av disse faktorene

Økonomistyring -

Beviste tiltak for å forvalte de begrensede ressurser vi har til rådighet slik at virksomheten når sine mål

-

Økonomistyringen skal understøtte strategien

-

Styringen bør påvirke atferd

-

Styringen bør fremme læring

-

Gjønnes/Tangenes (2016, s. 21): Økonomi- og virksomhetsstyring skal bidra til at virksomhetens samlede ressurser utnyttes og utvikles effektivt, og omfatter: o Prestasjonsstyring, dvs. utvikling, tilrettelegging og anvendelse av mekanismer for styring av atferd og organisatorisk læring, til støtte for verdiskapningsprosessen o Beslutningsstøtte til virksomhetsinterne brukere gjennom fremskaffelse, analyse og kommunikasjon av verdiskapningsrelevant informasjon og o Utøvelsen av virksomhetens løpende ressursstyring

-

Økonomistyring kan ikke ses som et isolert konsept, men må ses i relasjon til ledelses- og strategifagene, finansiell styring, logistikk og flere andre sentrale fagfelt innen økonomiområdet

-

Verktøy som typisk regnes til økonomistyringsfaget er investeringsanalyser, diverse tradisjonelle kalkyler, aktivitetsbaserte kostnadssystemer, livssyklusanalyser, budsjettering, balansert målstyring, incentivsystemer!osv.!

2. Styringssyklus og kursets oppbygning -

Den følgende styringssløyfen er en ideell modell hvor bedriften først legger planer (Strategier, Mål og Budsjetter)

-

Deretter gjennomføres planene i daglig drift

-

Alle økonomisk relevante hendelser blir registrert og målt

-

Deretter analyseres hvordan og hvor vi står i forhold til våre planer, slik at positive og negative avvik blir avdekket

-

Så foretas tiltak for å forbedre strategier, planer og oppdatere mål

Figur 2.1: Styringssløyfen (basert på Gjønnes og Tangenes, 2012, s. 28)

! ! !

Tema 2, budsjettering og regnskap 2. Kort om finansregnskap? -

Finansregnskapet gir informasjoner angående den økonomisk-finansielle stillingen og utviklingen av virksomheten i de siste tidsperiodene (det siste året)

-

-

§

Pengemessig verdi av eiendeler

§

Pengemessig verdi av skyldige beløp (banklån, leverandørgjeld)

§

Overskudd eller underskudd

§

Lønnsomhet

§

Likviditet

Hvorfor har man regnskap: §

Fordi andre krever det: skatte- og avgiftsmyndighetene, medeiere, långivere, etc.

§

Fordi det gir en del viktige informasjoner som beslutningsgrunnlag for ledelsen

Bestemmelser om regnskaps- og bokføring: §

Regnskapslov

§

Bokføringslov

§

Diverse bestemmelser i aksjeloven og selskapsloven

3. Hva er et budsjett? -

Oppstilling som viser de økonomisk-finansielle konsekvensene av planlagte aktiviteter eller forventede hendelser i neste måned, kvartal år …

!

§

Salg av varer eller tjenester

§

Kjøp av varer eller tjenester

§

Anskaffelse av eiendeler

§

Betaling av leie

§

Betaling til vareleverandører for varer eller tjenestene vi har kjøpt

§

Lønnsbetalinger (inkl. arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk og feriepenger)

§

Betaling av merverdiavgift

§

Opptak og nedbetaling av lån

§

Og mange andre hendelser

1!

-

Mens regnskapet fanger opp økonomiske konsekvenser av det som har skjedd så langt, viser budsjetteringen hva som er forventet å skje i fremtiden

-

Budsjettene bygger på samme struktur som regnskapet

4. Budsjetteringens formål PLANLEGGING OG SIMULERING -

Detaljere og spesifisere planer (produksjon, salg, medarbeider, innkjøp etc.) for kommende periode

-

Vurdere hva ulike aktiviteter vil koste, og hvilke finansielle effekter de vil gi.

-

”Tvinge” virksomheten til å vurdere forholdene for kommende periode; og helst se problemene før de oppstår

PRIORITERE -

Dersom vi har flere gjensidig utelukkede formål/prosjekter/etc. og dersom vi har en knapphet på ressurser, kan vi anvende budsjettet som et verktøy til å fordele ressurser (bevilgningsbudsjettering).

KOMMUNISERE OG DELEGERE -

Kommunisere planer og forventninger til ansatte og ledere og eventuelt delegere ansvar

MOTIVERE -

Motivere ledere og ansatte til å gi det lille ekstra for å nå målene (påvirke atferd).

KONTROLLERE

!

-

Sammenligne forventede og faktiske kostnader, inntekter osv.

-

Iverksettelse av tiltak hvis nødvendig

2!

EVALUERE -

Man bruker budsjettet som en «avtale» som man måler prestasjoner og oppnådde resultater ut fra.

-

Grunnlag for vurdering av leders måloppnåelse og belønning (for eksempel bonusutbetalinger eller forfremmelse)

!

5. Hoved- og delbudsjetter NB! EKSAMEN -

Budsjettets omfang vil variere men settes opp på samme form som finansregnskapet med tre hovedbudsjetter, disse er: 1. Budsjettert resultat (eller resultatbudsjett) 2. Budsjettert balanse (eller balansebudsjett) 3. Budsjettert kontantstrøm

1. Balanse Hovedgrupper Eiendeler Egenkapital Gjeld

Undergrupper -

Anleggsmidler Omløpsmidler Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital

-

Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld

2. Resultat: Hovedgrupper Inntekter

Kostnader

!

Undergrupper - Salgsinntekter - Annen driftsinntekt - Finansinntekter -

Varekostnader Lønn og andre personalkostnader Avskrivninger Andre driftskostnader finanskostnader

3!

3. Kontantstrøm-oppstilling Hovedgrupper Innbetalinger

Undergrupper - Drift - Investering - Finans

Utbetalinger

-

-

Drift Investering Finans

i tillegg finnes det en rekke delbudsjetter (avhengig av type foretak): §

Salgsbudsjett og ferdigvarebudsjett

§

Budsjett over distribusjons- og salgskostnader

§

Budsjett over administrasjonskostnader

§

Produksjonsbudsjett

§

Personalbudsjett (antall, timer, kostnader)

§

FoU-budsjett

§

Innkjøpsbudsjett (råvarer, material)

§

Investeringsbudsjett, finansbudsjett

6. Noen typiske økonomiske hendelser (Eksempel Detalj AS) 1) Innskudd av egenkapital -

I forbindelsen med etableringen av AS Detalj foretar eierne et innskudd på 200 000 kr Balanse Eiendeler Beskrivelse Bank SUM

Egenkapital og gjeld SUM 200 (0+200) 200

Beskrivelse EK

SUM 200 (0+200)

Resultat Kostnader Beskrivelse

!

SUM

Inntekter Beskrivelse

SUM

4!

Kontantstrømoppstilling Utbetalinger Beskrivelse

Innbetalinger

SUM

Beskrivelse EK innskutt

SUM 200

!

!""#$%&'(")$* − ,%#$%&'(")$* = .$%%/0/"%&"%1%*ø3

2) Opptak av et langsiktig lån -

I forbindelsen med etableringen av selskapet tas opp et langsiktig lån på 200 000 kr Balanse Eiendeler Beskrivelse

SUM

Egenkapital og gjeld Beskrivelse SUM

Bank

400

EK Langsiktig gjeld

Totalt

400

Totalt

200 200 (0+200) 400

Resultat Kostnader Beskrivelse

Inntekter

SUM

Beskrivelse

SUM

Kontantstrømoppstilling Utbetalinger Beskrivelse

SUM

Innbetalinger Beskrivelse EK innskutt Langsiktig lån

SUM 200 200

3) Anskaffelse av langsiktige eiendeler (anleggsmidler) -

Etter etableringen av selskapet investerer Detalj AS i butikkinventar: 200 000 kr Balanse Egenkapital og gjeld

Eiendeler Beskrivelse

!

SUM 200 (400-200)

Beskrivelse

Bank

EK

SUM 200

AM Totalt

200 400

LG Totalt

200 400

5!

Resultat Kostnader Beskrivelse

Inntekter

SUM

Beskrivelse

SUM

Kontantstrømoppstilling Utbetalinger Beskrivelse Kjøp inventar

Innbetalinger

SUM 200

Beskrivelse EK innskutt

SUM 200 200

Lån

4) Innkjøp av varer -

Detalj AS kjøper varer for 600 000 kr på kreditt Balanse Egenkapital og gjeld

Eiendeler Beskrivelse

SUM

Beskrivelse

SUM

Inventar Varelager

EK LG

Bank

200 600 (0+600) 200

Lev. Gjeld

200 200 600 (0+600)

Totalt

1000

Totalt

1000

Resultat Beskrivelse

Kostnader SUM

Beskrivelse

Inntekter SUM

Kontantstrømoppstilling Utbetalinger Beskrivelse Kjøp inventar

SUM 200

Innbetalinger Beskrivelse EK innskutt Lån

SUM 200 200

! ! !

!

6!

5) Betaling av vareleverandørregninger -

I løpet av regnskapsåret betaler Detalj AS 560 000 kr til vareleverandørene

! Balanse Eiendeler Beskrivelse Inventar

SUM 200

Egenkapital og gjeld Beskrivelse SUM 200 EK

Varelager

600

LG

200

Bank (midlertidig) Totalt

-360 (200-560) 440

Lev. Gjeld Totalt

40 (600-560) 440

Resultat Kostnader SUM

Beskrivelse

Beskrivelse

Inntekter SUM

Kontantstrømoppstilling Utbetalinger

Innbetalinger

Beskrivelse Kjøp inventar

SUM 200

Beskrivelse EK innskutt

SUM 200

Lev. Utbetaling

560

Lån

200

Netto KS

-360

6) Lønnskostnader og andre driftskostnader -

Lønnskostnader utgjør 200 000 kr og diverse salgs- og administrasjonskostnader utgjør 100 000 kr (anses som betalt i regnskapsåret). Balanse Eiendeler Beskrivelse

!

Inventar

SUM 200

Egenkapital og gjeld Beskrivelse SUM -100 (200-300) EK

Varelager Bank (midlertidig)

600 -660 (-360-300)

LG Lev. Gjeld

200 40

Totalt

140

Totalt

140

7!

Resultat Kostnader

Inntekter

Beskrivelse Lønn

SUM 200

Beskrivelse Underskudd

SUM 300

Div. adm.

100 300

Totalt

-300

Totalt !

Kontantstrømoppstilling Utbetalinger Beskrivelse

Innbetalinger

SUM

Beskrivelse

SUM

7) Avskrivninger -

Verditap på butikkinventar (pga. slitasje, bruk og alder) anses som 20 000 kr Balanse Eiendeler

Egenkapital og gjeld

Beskrivelse Inventar

Beskrivelse EK

Varelager

SUM 180 (200-20) 600

Langsiktige lån

SUM -120 (-100-20) 200

Bank Totalt

-660 120

Leverandørgjeld Totalt

40 120

Resultat Kostnader SUM

Beskrivelse Lønn

Beskrivelse Underskudd

200 100 20

Div. adm. Avskrivning

Inntekter SUM 320

Kontantstrømoppstilling Utbetalinger Beskrivelse Inventar Lev. Utbetaling Lønn Div. adm. Netto KS

!

SUM 200 560

Innbetalinger Beskrivelse EK innskutt Lån

SUM 200 200

200 100 -660 (400-1 060)

8!

,4567 = !4567 + 67 5(""109%% − 9":$*109:: + /;$*109:: − 9%%&0 ,4567 = 0 + 200 − 320 + 0 − 0 ,4567 = −120 ! !

8) Rentebetaling -

På det langsiktige lånet betales 15 000 kroner i rente (7,5 % av 200 000). Det betales ikke noe avdrag Balanse Egenkapital og gjeld

Eiendeler Beskrivelse Inventar Varer Bank Totalt

SUM 180 600

Beskrivelse

-675 (-660-15)

Langsiktig gjeld Totalt

105

SUM -135 (-120-15) 200

EK Lån

40 105

Resultat Kostnader Beskrivelse Lønn Div. adm. Avskrivning Renteutbetaling

SUM 200 100

Inntekter Beskrivelse Underskudd

SUM 335

20 15 Kontantstrømoppstilling

Utbetalinger SUM 200 Inventar Lev. Utbetaling 560 Beskrivelse

Lønn Div. adm. Netto KS

Innbetalinger SUM 200 EK innskutt Lån 200 Beskrivelse

200 100 -675

! ! ! ! ! ! ! ! !

9!

9) Varesalg – Del 1 -

I løpet av det gjeldende regnskapsåret selges varer for 1 000 000 kr. Anta at salget skjer på kreditt (mot faktura) Balanse Egenkapital og gjeld

Eiendeler Beskrivelse

SUM 180 600

Inventar Varer Bank Kundefordringer Totalt

Beskrivelse

-675

EK LG Lev. Gjeld

1000 (0+1000) 1105

Totalt

SUM 865 (-135+1000) 200 40 1105

Resultat Kostnader SUM

Beskrivelse Lønn Div. adm. Avskrivning

200 100 20

Renteutbetaling

15

Beskrivelse Varesalg Overskudd

Inntekter SUM 1000 665 (335+1000)

Kontantstrømoppstilling Utbetalinger Beskrivelse

Innbetalinger Beskrivelse

Inventar

SUM 200

EK innskutt

SUM 200

Lev. Utbetaling Lønn

560 200

Lån

200

Div. adm. Netto KS

100 -675

! ! ! ! ! ! ! !

!

10!

10) Varesalg – Del 2 -

Innkjøpsverdien (anskaffelseskostnadene) til de solgte varene beløper seg på 520 000 kr. Balanse Egenkapital og gjeld

Eiendeler Beskrivelse

SUM 180 80 (600-520)

Inventar Varer Bank Kundefordringer Totalt

Beskrivelse

-675

EK Langsiktige lån Langsiktig gjeld

1000 585

Totalt

SUM 345 (865-520) 200 40 585

Resultat Beskrivelse Varekostnad

Kostnader SUM

Diverse Avskrivninger

520 100 20

Lønn

200

Rente

15

Beskrivelse Salgsinntekter Overskudd

Inntekter SUM 1000 145 (1145-1000)

Kontantstrømoppstilling Utbetalinger Beskrivelse SUM 200 Inventar 560 Lev. Utbetaling Lønn Div. adm.

200

Netto KS

-675

Innbetalinger SUM 200 EK innskutt 200 Lån Beskrivelse

100

! ! ! ! !

!

11!

11) Innbetaling fra kunder -

Ved slutten av året er de fleste kunderegninger innbetalt, nemlig 950 000 kr. Resterende beløp av de 1 000 000 kr forventes innbetalt i følgende år.

Balanse Eiendeler

Egenkapital og gjeld

Beskrivelse Inventar Varer Bank

SUM 180

Beskrivelse EK

SUM 345

80

Langsiktig lån

200

325 (-675+950)

Leverandørgjeld

40

Kundefordringer

0 585

TOTALT EK + G

585

TOTALT Eiendeler

Se side 100

Resultat Kostnader Beskrivelse Varekostnader

SUM

Lønnskostnader

520 200

Diverse

100

Avskrivninger Rente

20 15

Overskudd

145

Inntekter Beskrivelse Salgsinntekter

SUM 1000

Overskudd

Se side 89

@;$*109:: = !""0%$0%$* − 0/1%"&:$* Kontantstrømoppstilling Utbetalinger Beskrivelse

Innbetalinger

SUM Utbetaling varelev. 560

Beskrivelse

Lønnsutbetalinger Diverse

Innskutt EK Langsiktig lån

Renteutbetaling Kjøp inventar Netto kontantstrøm

200 100 15

Innbetaling kunder

SUM 950 200 200

200 275

Se side 102/103

.$%%/0/"%&"%1%*ø3 = !""#$%&'(")$* !

12!

7. En viktig observasjon – Balanse og egenkapitalligningen -

Hver transaksjon medfører at minst to posisjoner er berørt i balansen

-

Balanselikningen er alltid ivaretatt, dvs. at:

EIENDELER (ved periodens slutt) AM

OM

+

EGENKAPITAL

= =

+

(ved periodens slutt) Innbetalt EK

+

Opptjent EK

+

GJELD (Ved periodens slutt) LG

KG

+

Bruker tall fra oppgave 11 345 = 585 − (200 + 40) -

Det gjelder også at:

555555556)$"0&F(%&'5;$:5F$*(/:$"15#$)G""$'1$555555555555555555555555550 +55555!""109::5&;5$)$"0&F(%&'

55200

−55555,%%&05&;5$)$"0&F(%&'

55555550

+55555!""%$0%$*5(5F$*(/:$"

1000

−555557/1%"&:$*5(5F$*(/:$"555555555555555555555555555555555555555555555555555555555855 = 5556)$"0&F(%&'5;$:5F$*(/:$"151'9%%555555555555555555555555555555555553455

8. En oversikt over viktige regnskapsprinsipper og typiske regnskapstransaksjoner 1) Salg av en vare eller en tjeneste: -

Når vi selger en vare eller en tjeneste, skjer det to ting: §

Inntektene våre øker

§

Ved kredittsalg: Vi får en fordring mot kunden vår, kundefordringene øker.

§

Alternativt ved kon...