KRLE forberedelser - Sammendrag KRLE, trinn 1-7 og 5-10 PDF

Preview

Summary

Sammendrag av jødedom, kristendom og islam. Tar utgangspunkt i ulike fagbøker og forelesninger. God hjelp til eksamen...

Description

KRLE forberedelser Jødedom, kristendom og islam er tre store religioner. Islam og kristendom er to av de fire verdensreligionene. Jødedommen regnes ofte som en verdensreligion, blant annet fordi de hellige skriftene har innflytelse på både islam og kristendom. Alle de tre religionene er monoteistiske religioner. Det vil si at de tror på kun én gud. Noe som er ulikt for kristendom er treenighetslæren, altså troen på Gud, Jesus og Den hellige ånd. Treenighetslæren går ut på at faderen/Gud sendte sønnen/Jesus til jorden for å frelse menneskene. Den hellige ånd er guds virksomhet her og nå, og Jesus er tilstedeværende gjennom ånden. Jesus er født som menneske, men ikke skapt fordi Jesus er Gud. Jesus er 100% gud og 100% menneske. Han har altså to naturer; han er fullt og helt menneske, og han er fullt og helt gud. Felles for de tre religionene er at alle regnes som en abrahamittisk religion. Religionene regner seg altså som etterkommere av Abraham.

Jødedommen Jødedommen er den eldste av de tre religionene. Den jødiske tidsregningen begynner med skapelsen. Ifølge tekstene i Den hebraiske bibel, Tanakh begynner jødenes historie med utvelgelsen av Abraham og pakten med Gud. Abraham er en av Noah´s etterkommere og han skal ha vært den første som kun anerkjente én gud, og regnes derfor som den første monoteist. Fortellingene om Abraham finnes i første Mosebok. Han var gift med Sara og hadde ingen barn. Gud sa til dem at dersom de valgte å dra til Karaan, skulle han bli stamfar til et stort folk. Etter en tid i Kanaan, inngår gud en formell pakt med Abraham. Pakten innebærer at gud skal være Abrahams gud, og at Abrahams slekt skal være guds folk. Betingelsen er at alle mannlige etterkommere skal omskjæres. Gud ber Abraham om å ofte Isak (Abraham`s og Sara`s sønn), Abraham avlyder, men Isak reddes i siste liten ved at guds engel gir han en vær i stedet. Abraham blir velsignet på grunn av hans lydighet mot gud. Felles for alle jøder er dermed forestillingen om å tilhøre ett bestemt folk, nemlig israelfolket som er Abrahams folk. Videre i Den hebraiske bibel kan vi lese om hvordan Josef ble solgt til Potifar av sine misunnelige brødre. I Egypt blir Josef kastet i fengsel etter anklager fra Potifar´s kone. Her skal han ha tydet Faraos drømmer om at det skulle komme 7 år med god avling og 7 år med dårlig avling. Etter drømmetydingen skal han ha blitt satt fri og blitt Faraos rådgiver. På grunn av hungersnød skal brødrene til Josef ha dratt til Egypt, hvor familien gjenforenes. Etter Josef ´s død, skal den nye Faraoen ha gjort israelittene til slaver. Litt senere skal han også ha befalt at alle guttebarn som ble født i israelittiske familier skulle drepes. En israelitter fikk en sønn og klarte å skjule han i 3 måneder. Hun plasserte han i en kurv i sivet. Faraos datter fant kurven. Den israelittiske kvinnen ble guttens «barnepike». Gutten fikk navnet Moses. En dag fikk Moses se at en egypter drepte en israelitter, da drepte han denne egypteren og rømte deretter til ørkenen. Gud talte til Moses gjennom en brennende busk. Gud ønsket at Moses skulle befri det israelittiske folket. Moses og hans bror Aron gikk til Farao, men Farao nektet. Da begynte forferdelige ting å skje. Vannet i Nilen ble til blod og dyr døde. Men Farao skiftet ikke mening. For å vise alvor drepte Gud den eldste sønnen i hver egyptisk familie, inkludert sønnen til Faraoen. Det israelittiske folket hadde fått beskjed om å drepe et lam eller en geit Side 1 av 10

og smøre blodet på dørkarmen og kjøttet skulle spises. Israelittene ble satt fri. Moses og det israelittiske folket vandret til Kanaans land, men de slo leir ved Sinaifjellet. Her mottok Moses de ti bud fra Gud. Det var nå slutt på de 40 årene i ørkenen. Da de kom til Kanaan´s grenser, valgte de ut noen menn som skulle speide landet. Etter 40 dager kom de tilbake. Da Moses døde ble Josva valgt til ny leder. Etter å ha gått rundt muren i 7 dager skulle muren falle, og det gjorde den. Videre kan vi lese om David som kjempet mot Goliat. Han ville verken ha rustning eller sverd, kun slyngen sin. David vant og ble senere konge over Israel. Han gjorde Jerusalem til Guds by.

Jødedommens hellige skrifter Jødedommens hellige skrifter er Den hebraiske bibel, Tanakh. Innholdet i Tanakh er mer eller mindre det samme som i Det gamle testamentet, men inndelingen, vektleggingen og fortolkningen er forskjellig. Tanakh består av tre deler: Toraen (Mosebøkene), Neviim (Profetene) og Ketuvim (skriftene). Toraen er den første, viktigste og helligste delen av Tanakh. Disse forteller om verdens skapelse, jødenes tidlige historie og pakten mellom Gud og det jødiske folk. Torarullene oppbevares i et skap i synagogene og er pakket inn i enten fløyelsduk, med sølvkrone og brystplate av sølv eller en beholder av tre eller metall. Språket i Toraen er skrevet med en spesiell hebraisk kalligrafi, uten vokaler. Mange mener at denne ble skrevet av Moses selv. Talmud er den viktigste skriftsamlingen etter Den hebraiske bibel. Talmud består av den religiøse loven og kommentarer til denne.

Jødedommens hellige hus Etter tempelets fall i år 70, ble hjemmet familiens religiøse sentrum. Synagogen ble også et viktigere sted for offentlige bønner, noe som førte til utviklingen av et fast ritual. Tradisjonen sier at alle steder hvor minst ti menn ber sammen, kan være en synagoge. Synagogene skal alltid være vendt mot Jerusalem. På veggen mot Jerusalem skal det hellige skapet stå, hvor Torarullene oppbevares. Foran skapet skal det evige lys brenne. Det evige lys skal minne om lysene som brant i Tempelet i Jerusalem. Foran skapet henger et brodert teppe. I de fleste synagoger er det også en stor lysestake, menora, som skal minne om lysestaken som sto i tempelet i Jerusalem. Men siden synagogen ikke skal likestilles med tempelet, bruker man derfor en åttearmet lysestake, i stedet for en syvarmet lysestake. For å holde en offentlig ortodoks gudstjeneste må det være minst ti menn til stede som er over 13 år. Kvinner og menn må sitte adskilt under gudstjenesten, slik at ikke mennene skal bli distrahert. Bønnen skal bes i retning Jerusalem. Det bes blant annet om at Tempelet vil bli gjenreist og at Messias vil komme. Menn skal ha på kalott under bønn, kvinnene skal dekke håret sitt. I forbindelse med de fleste bønnene skal menn dekke skuldrene med et bønnesjal, noe flere kvinner bruker også dette nå.

Side 2 av 10

Under den andre verdenskrigen ble titusener av synagoger ødelagt.

Jødenes leveregler Moses skal ha mottatt De ti bud og alle de andre budene, lovene og levereglene på Sinaifjellet. Det er 613 positive og negative forpliktelser. Det er 248 forpliktelser om hva man skal (248 gjenspeiler antall ben i kroppen). 365 forpliktelser på hva man ikke skal (365 gjenspeiler antall dager i et år). Kosher reglene er jødenes matregler. I jødedommen finner man rene og urene dyr, og det er kun de rene dyrene det er tillatt å spise. Dyrene må være pattedyr med kløvd klover, og de må være drøvtyggere. Melk fra tillatte dyr er også tillat. Samme som fisker med finner og skjell. Skalldyr er for eksempel ikke tillatt. I ortodokse jødiske hjem oppbevares melk og kjøtt fra hverandre. Disse produktene spises heller aldri ved samme måltid. Disse reglene finner vi nå i Talmud. De ti bud er en del av en pakt Gud inngikk med Israelsfolket (jødene). Gud gav dem de ti bud for at folket skulle holde sin del av avtalen (pakten). En regel jødene har er at alle guttebarn skal omskjæres innen 8 dager etter fødsel. Dette er ett av Guds merker. Dette gjenspeiler pakten mellom Abraham og Gud. Bildeforbud finner man i mosebøker. ”Du skal ikke lage deg gudebilder i form av noe som helst oppe i himmelen eller nede på Jorden eller i vannet under jorden.”

Jødiske høytider De jødiske helligdagene er fastlagt gjennom den jødiske kalenderen, og faller derfor ikke på samme dato hvert år. De fleste helligdagene markerer spesielle hendelser fra den jødiske historie. Utenfor Israel feires helligdagene én dag ekstra, fordi det er vanskelig å fastslå den riktige datoen overalt. Sabbaten er den viktigste jødiske helligdagen. Denne skal minne om skapelsen og om pakten mellom Gud og israelfolket. Plikten går ut på at mennesker og dyr skal hvile. Sabbaten varer fra fredag ettermiddag til lørdag kveld. Pesach er vårfesten. Denne festen skal minnes befrielsen fra Egypt. Dette er den første av de tre gamle pilegrimsfestene, da folket skulle komme opp til Jerusalem. Festen varer i 7 dager. Kun den første og siste dagen er fulle helligdager. Femti dager etter Pesach, kommer ukesfesten Shavuot. Det er den andre av pilegrimsfestene. I rabbinsk tradisjon knyttes dagen til lovgivningen på Sinai, og begynnelsen på hveteinnhøstningen i Israel. Den tredje pilegrimsfesten er Sukkot. Denne festen varer i 7 dager og markerer slutten på årets innhøsting. Rosh-ha-shana er det jødiske nyttåret, som er i september/begynnelsen av oktober og varer i to dager. Rosh-ha-shana markerer skapelsen og er ifølge rabbinsk tradisjon den dagen da alle

Side 3 av 10

mennesker må passere foran Gud for å stilles til ansvar for sine handlinger. Rabbinere lærer at Guds endelige dom over hvert menneske faller på fastedagen yom kippur. I november/desember begynner den åtte dager lange Hanukka. Hanukka er til minne om gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem.

Jødenes syn på Messias Troen på en kommende Messias er viktig i jødisk tradisjon. Det er ulike syn på hva Messias vil være. Noen tror at dette er et menneske, mens andre tror at dette er en spesiell tid som skal komme. Det har ikke vært noen tvil om at Messias vil være et spesielt menneske som skal befri det jødiske folket fra undertrykkelse og ikke en guddommelig skikkelse. Den jødiske Messias er en mann, en konge av jorden, som skal bringe fred blant alle verdens nasjoner. Han vil ikke være guddommelig. I følge jødisk tradisjon er det tre ting han skal gjøre. Han skal rekonstruere det jødiske kongeriket fra jødene i dag. Han skal skape fred med naboene. Og sist skal han gjenoppbygge tempelet. I GT er Jes 11 den sentrale Messiastekst. Denne tekst oppfattes slik både av kristne og jødiske fortolkere. Den beskriver Messias salving, hvor salvingen først og fremst er en salving med Herrens Ånd.

Kristendom Kristendommen er den største av verdensreligionene og den oppsto rundt år 30. Det var Konstantin den store som godkjente den nye troen. Kristendommen ble først sett på som en retning innenfor jødedommen, men brøt etter hvert ut og ble en religion. Det viktigste kjennetegnet ved kristendommen er troen på Jesus, at Jesus er Guds sønn og verdens frelser. Jesus var jøde og det var hans disipler også. Ifølge den kristne tro har Gud skapt verden god, men gjennom syndefallet er ondskap, lidelse og død blitt en del av verden. Noe som er ulikt for kristendom er treenighetslæren, altså troen på Gud, Jesus og Den hellige ånd. Treenighetslæren går ut på at faderen/Gud sendte sønnen/Jesus til jorden for å frelse menneskene. Den hellige ånd er guds virksomhet her og nå, og Jesus er tilstedeværende gjennom ånden. Jesus er født som menneske, men ikke skapt fordi Jesus er Gud. Jesus er 100% gud og 100% menneske. Han har altså to naturer; han er fullt og helt menneske, og han er fullt og helt gud. Jesus er oppfyllelsen av messiasforestillingen. Når det kommer til syndefallet er dette kun i kristendommen, ettersom ordet synd ikke er i jødedommen.

I Det nye testamentet kan vi lese om Maria og Josef som bodde i Nasaret i Galilea. Josef var i slekt med kong David. Maria fikk besøk av en engel som sa at hun skulle få et barn, Guds egen sønn og at hun skulle kalle han Jesus. Litt senere gikk det ut en befaling fra keiser Augustus om at alle skulle skrives inn i manntall. Når de kom frem var herbergene fulle, så de måtte sove i en stall. Denne natten ble Jesus født. Kong Herodes ble rasende og Gud ba derfor dem om å flykte. Etter Herodes død dro de tilbake til Nasaret. Jesus ble døpt av døperen Johannes. Da han ble døpt dalte det Ånden ned over han som en due. Jesus vandret Side 4 av 10

i Galilea og fikk et følge. Folk kom fra fjern og nær for å lytte til Jesus. Han valgte etter hvert ut 12 trofaste til å være disipler. Jesus skal ha fått sin gode venn Lasarus til å stå opp fra de døde etter å ha bedt til Gud. Etter denne dagen ble det laget planer om å drepe han. Jesus kom ridende på et esel inn til Jerusalem og folk strømmet til. Folk la ned kappene sine og palmegrener. Han helbredet de syke og prestene ble sintere. Judas trodde ikke lenger at Jesus kom fra Gud og ble enige med prestene om at han skulle forråde Jesus. Dagen før påske ba Jesus, Peter og Johannes om å lage påskemåltidet. Her vasket han føttene til disiplene og under måltidet sa han at en av disiplene skulle forråde han. Han sa også her at brødet er hans legeme og vinen er Hans blod. Senere gjorde han oppmerksom på at de ville forlate han og at Peter ville si tre ganger at han ikke kjente Jesus. Noe som skjedde. Judas angret og hengte seg selv. Mens Jesus ble stilt fremfor Pontius Pilatus. Det var en jødisk skikk at en fange skulle bli satt fri og en skulle bli benådet. Pilatus ville befri Jesus, men det turte han ikke. Jesus ble pisket og fikk en krone av torner. Han ble dømt til døden og ble tvunget til å bære korset sitt til Golgata. Hendene og føttene ble spikret fast. Han døde på korset og ble begravet i en grav i fjellet. Maria Magdalena og den andre Maria gikk til graven, når de kom frem var steinen rullet vekk og de fant engelen inni graven. Engelen fortalte dem at Jesus hadde stått opp fra de døde. Jesus viste seg for disiplene i 40 dager og sa «fred være med dere». Da han skulle opp igjen tok han med seg disiplene til Oljeberget. Etter Jesus ble løftet til himmelen, viste det seg to menn i hvite klær. Mennene sa «Jesus er tatt opp i himmelen. En dag skal han komme igjen på samme måtesom dere så han fare opp». På pinsedagen møtes disiplene i et hus i Jerusalem, her ble de fylt av den hellige ånd. (Det kom tunger over hodene deres og de kunne snakke i tunge). Peter sto opp og talte til folket. Han lovet at hvis de lot seg døpe i navnet til Jesus, ville Gud tilgi dem syndene deres. Den dagen ble rundt 3000 mennesker døpt. Slik begynte den kristne kirke. Jesus skal ha blant annet gjort vann om til vin, helbredet en lam mann, mettet 5000 mennesker med 5 brød og 2 fisk og helbredet 10 spedalske.

Kristendommens Abraham I Det nye testamentet er Abraham, nest etter Moses, den skikkelsen fra GT som omtales mest. Jesus regnes som en direkte etterkommer av Abraham. Løftet til Abraham om at gjennom ham skal alle jordens slekter velsignes, oppfattes i Det nye testamente som en tidlig forutsigelse om det fremtidige kristne evangelium.

Kristendommens hellige skrifter Bibelen er kristendommens hellige skrift. Den består av Det gamle- og Det nye testamentet. Det gamle testamentet deles med jødedommen og kalles da for Tanakh. Det nye testamentet har kristen opprinnelse. Det gamle testamentet består av 39 bøker. Det gamle testamentet og Tanakh består av det samme innholdet, men rekkefølgen er annerledes, derfor forstår jøder og kristne tekstene på ulik måte. Det nye testamentet består av 27 skrifter som handler om Jesus. Det nye testamentet består av de fire evangeliene, apostlenes gjerninger, 21 brev og Johannes åpenbaring. Tekstene er budskap fra Gud, skrevet av mennesker. Bibelen skal behandles med respekt, men den oppbevares ikke i spesielle rom eller skap. Kristendommens hellige hus Side 5 av 10

Kirkene ble først bygget etter at keiser Konstantin den store anerkjente den nye tro, på starten av 300- tallet e.Kr. Kirkene er bygget med alteret mot øst. I kristendommen har man både symboler og bilder, mens i jødedom og islam er det bildeforbud.

Kristendommens leveregler De ti bud finner man i Den hebraiske bibel/Det gamle testamentet. Det var Moses som mottok disse på Sinaifjellet, og de skal ha blitt skrevet ned på steintavler. Budene handlet om hvordan israelittene skulle tilbe Gud og hvordan de skulle forholde seg til viktige institusjoner og verdier som foreldre, ekteskap og rettsvesen. I Det nye testamente finnes en «parallell historie» til de ti bud. Frelsen eller det nye livet i Kristus er en gave til dem som tror, denne tas imot med glede og samtidig forventes det at den kristne lever sitt liv slik at det behager Gud.

Kristendommens høytider Kirkeåret er en rekke av ordnede søndager og helligdager med bestemte tekster som brukes i gudstjenester. Kirkeåret er delt inn i dager og perioder som følger den nye testamentets kronologi. Derfor er første søndag i kirkeåret, første søndag i advent. Advent er tiden hvor man forbereder seg på å ta imot Jesus. Julen er tiden på å feire Jesu fødsel. Etter jul kommer åpenbaringstiden. Fastetiden er en forberedelsestid der kirken minnes Jesu vandring opp mot Jerusalem der påskens drama utspilte seg. Påsken er den eldste kristne høytiden. I påsken finner vi palmesøndag som markerer da Jesus kom ridende inn i Jerusalem, skjærtorsdag skal markere Jesus sitt siste måltid med disiplene, langfredag skal markere Jesus korsfestelse og død, 1. påskedag skal man feire at Jesus sto opp igjen fra de døde. 40 dager etter påsken kommer Kristi himmelfartsdag, hvor vi skal minnes at Jesus for opp til himmelen igjen. Pinsen kalles for kirkens fødselsdag, det var da den hellige ånd kom over hodene på disiplene og de begynte å tale i tunge. Det var også i Pinsen at den første kristelige menigheten ble til.

Kristendommens syn på Messias Kristendommen har sin Messias gjennom Jesus. Jesus omtales i evangeliene som Kristus. Kristus er en gresk oversettelse av ordet «Messias». Når de kristne tenker på Messias, tenker de på noen som er hellig. Han var den frelser som skulle komme og befri jødene. Siden det var flere oppfatninger om hva han skulle befri dem fra og hvordan han skulle fremstå, var det ikke entydig når Jesus ble betegnet som Messias. Evangeliene uttrykker da også ulike forståelser av Messias-skikkelsen hentet fra forskjellige jødiske forbilder.

Kristen bildekunst Side 6 av 10

Ett av de ti bud i Det gamle testamente inneholder et forbud mot å lage og tilbe bilder av Gud. Dette har blitt tolket og praktisert forskjellig gjennom historien. I størstedelen av kristendommens historie har billedkunst vært tillatt.

Paulus Paulus regnes for å ha vært en av de første kristne misjonærer og en av de første teologer. Hans teologi la grunnlaget for den moderne kristendommen. Den viktigste kilden om hans liv er hans egne brev, apostlenes gjerninger. Han var jøde. Han bekjempet de kristne og hjalp til med å fange kristne ledere. På vei til Damaskus ble han blind og Gud talte til han. Han fikk synet tilbake etter han nådde Damaskus. I Damaskus ble han døpt og fikk Den hellige ånd. Han måtte flykte til Jerusalem, hvor han blant annet møtte Peter. Senere startet han med misjonsreiser. Han skal også ha sittet i fengsel, blitt stilt frem for keiser Nero og dømt til døden. I likhet med mange andre kristne i samtiden ventet Paulus at Jesus snart skulle vende tilbake til jorden og opprette det nye gudsriket. Keiser Konstantin skal ha bygget en kirke over graven hans, som er blitt til en av Romas største kirker.

Islam Fra religionene jødedommen og kristendommen utvikles det etter hvert en tredje religion, nemlig islam. Islam er den yngste av verdensreligionene og oppsto i Midtøsten, samme som jødedommen og kristendommen. En av de største forskjellene mellom islam og kristendommen er det slik at Gud kommer til menneskene gjennom Jesus, mens i islam kommer Gud til menneskene mellom guds ord i Koranen. Hagefortellingen om Eva og Adam er sentralt for islam da den står i Koranen, men den er ikke formulert på lik måte. Muslimenes historie går helt tilbake til da Gud skapte verden. Adam anses ikke bare som det første mennesket men også som den første muslim og profet. Muhammad anses som islams grunnlegger. Han skal ha blitt født i år 569 eller 570 i mekka. Muslimene mener at Gud talte til menneskene gjennom Muhammad. De mener også at han er den siste i rekken av profeter. Den første åpenbaringen skal han ha fått i år 610. Han skal ha fått åpenbaringer fra han var 40 år og til han døde. I år 622 skal han ha reist fra ...